En sensommer romanse…

Jeg har en romanse med Piel De Sapo melon, jeg har vært riv ruskende henført og fortap siden i sommer, det har nesten ikke gått en dag uten litt herlig lykke. Men nå er høsten her og min kjære Piel De Sapo trekker seg vekk…
For ikke lenge side var den så søt og saftig, det var sødmeflyt ekstase i hver bit. Men lidenskapen svinner, Piel De Sapo er ikke lengre like interessant og fristende, istedenfor er den utvannet og skuffende…
De fleste romanser trenger litt hete iblant, så jeg fyrer opp under min kjære, jeg skrur på varmen til den freser. Men det er ikke det samme, Piel De Sapo blir igjen litt søtere, litt mer fristende, men det er bare en illusjon. Jeg kan smake det i hver bit, den kunstige sødmen, en fremtvunget smak som ikke gis frivillig… Så jeg sukker og innser at det er slutt for denne gang. Vinteren er rett rundt hjørne, snart kommer kulden og fordriver den siste smaken av sol og sommer.
Men om jeg er tålmodig, om jeg er trofast og sterk, om jeg holder motet oppe og øynene rettet mot horisonten, da er ikke alt håp ute. Når solens stråler varmer nakken min igjen vet jeg at min kjære Piel De Sapo venter på meg med sitt sukkersøte indre…