Å bry seg...

Er det greit å bry seg, når man bryr seg om, ikke stikker-nesa-si-i-det bryr seg? Kan man med god samvittighet bare sitte på gjerdet og se på uten å gjøre noe? Og om man velger å gjøre det, mister man ikke da retten til å kritisere, klage og dømme, og ikke minst til etterpå å komme med hva-var-det-jeg-sa.
Jeg har ofte valgt å si i fra, noen ganger høylytt og klart for å bli hørt. Og flere ganger har det kommet og bitt meg etterpå, noen ganger har det glefset til med det samme også. Jeg har brent meg, blitt stemplet som innpåsliten og som forræder, men vet du hva, aldri har jeg angret.
Aldri har jeg ønsket at jeg holdt munn, aldri har jeg sett tilbake og tenkt at det var dumt av meg, aldri har jeg ønsket det ugjort. Grunnen til dette er veldig enkel. Jeg tenker meg først godt om, så veier jeg konsekvensene og ser om worst case senario er verdet det.
Er det verdt det hører du fra meg…