En sånn dag.

I dag er en sånn dag, jeg har ingen krefter og store smerter.
Hva er en sånn dag? Hvordan kan jeg forklare hva det vil si å slite med ME? En sånn dag er når jeg ikke har feber og vondt i halsen men ellers alle symptomer på svineinfluensa. Det er når det er vanskelig å holde hodet oppe, det er et ork å få på klærne, jeg er for sliten til å lese, tekoppen er vanskelig å løfte, og å gå og hente posten er en stor ekspedisjon. På sånne dager stå hodet stille, tanker kommer og går før jeg får tak på dem. Ting jeg vet og rutiner jeg kan forsvinner for meg og jeg må tenke etter for å klare de enkleste oppgaver. Det er vanskelig å konsentrere seg på grunn av smertene og kroppen er for sliten til selv de mest nødvendige sysler. Dette er ME.
Sånne dager er hva jeg må betaler for gode dager, besøk av venner kan resultere i en sånn dag, en handletur til Drammen resulterer som oftest i flere sånne dager, en tur til Oslo resulterer i mange sånne dager. Selv det å skrive denne teksten er krevende på en sånn dag som dette. Jeg har skrevet i etapper, noen setninger nå og da, med lange pauser i mellom.
ME er vanskelig for andre å forstå fordi sånne dager ikke synes. På sånne dager er det ingen som ser meg, ingen som ser hvor ødelagt jeg er, hvor skjør og redusert ME gjør meg.
Når jeg synes, når jeg går ut og blir sett, er det en god dag. Da ser jeg frisk ut, er full av latter og smil og bruker opp energien min i store jafs. Etterpå kommer sånne dager som i dag, dager da jeg er så sliten og svimmel at det vanskelig å sitte i godstolen, dager som tilbringes i kjedsommelighet i sengen eller liggende på sofaen.
Så hva har jeg gjort for å få en sånn dag? Denne gangen tror jeg at jeg vet det, men sånne dager kommer også når jeg har vært flink, de kan komme uten grunn, uten provokasjon og uten forvarsel.
Sånne dager er de aller verste.