Morgenlyder

Min søster har så fint blogget om morgenlyder, så jeg tenkte jeg også skulle gjøre det :)

Dette året kommer til å bli veldig tøft for meg, og søvn er ikke en rettighet men et privilegiet jeg noen ganger får og andre ganger ikke får. Foreløpig er det tirsdagsmorgener som er tøffe, men fra oktober av kommer også fredagsmorgener til å bli veldig harde, det er ting som skjer på mandager og torsdager, og med en lite samarbeidsvillig kropp får jeg igjen i dagene derpå.
Nå har frøken vakker begynt i 10 klasse, hun er mye mer en ung dame enn hun er barn, noe som er litt skummelt, men også naturens gang. Og med en fjortis som veldig snart blir femten kan morgenstunder gjøres annerledes, vi har hatt prøvedager med mamma som står opp, men ikke smører matpakke, prøvedager med mamma som står opp og sjekker at arvingen er våken og i gang og så legger seg igjen mens arvingen klarer seg selv, og prøvedager med mamma som ikke står opp i det hele tatt. Nå har vi kommet inn i en rutine hvor jeg kjenner på kroppen på kvelden og så sier i fra om jeg står opp med henne eller ikke, etter hvert kommer hun til klare seg selv helt alene om morgenen uten mamma.
Det er noe rart ved det når de blir så store, men nå er morgenlydene mine lyden av frøken vakker som står opp og ordner seg selv mens jeg ligger i sengen og hører at hun er i rute og ut døra kl 06:50 :)

Kapitulasjon

Noen ganger er det sant at målet helliger middelet, og jeg har med tungt hjertet innsett at dette er situasjonen hjemme hos oss.
Det er bedre at frøken vakker på straks 15 år leser enn at hun ikke leser, og når det som får henne til å lese er noe som byr mor i mot... ja, da må mor bare kapitulere og dermed har vi "Twilight" i hus...
Sukk.

Prøver igjen

Så prøver jeg igjen, kanskje klarer jeg å skrive litt mer regelmessig, det hadde jo vært kjekt i grunn ;)

Riktig hylle...

Jeg har funnet meg en ”bås” Egentlig liker jeg ikke å være i bås, det strider i mot alt hva jeg er, men… nå er jeg snart 36, og da må jeg jo innrømme at jeg ikke akkurat er i livets begynnelse… Gammel kaller sønnen min meg, hauggammel faktisk. Det liker jeg ikke lyden av. Ei heller like jeg lyden av mosegrodd eller avdanket (noe arvingen kan finne på å si)

Det jeg liker lyden av er vintage! Det er det jeg er, ikke fult så gammelt, skattet og spesiell. Vintage!!