Morgengry

Det er kaldt i dag, råkaldt faktisk. Det gjør det ekstra godt å sitte inntullet i et pledd med en varm kop te og se mørket slippe taket… gryningen sprer seg over fjellene, morgenens glød spiller på himmelen, sprakende rosa og dus fiolette skyer strekker seg over den blek blå horisonten.
Jeg sitter stille her og nyter… jeg har prøvd å stå ved vinduet og strekke hals for å få med meg mest mulig av fargespillet, men da blir det svart igjen. Det prikker, blir numment og synet forsvinner. Best å sitte stille.
Dampen fra teen kiler meg i nesen, jeg puster dypt og trekker inn den fyldige aromaen, forsiktige små gleder. De rødmende skyene er nå duegrå, natten er igjen i dvale, dagen har tatt over og de få stille minuttene med morgengry er forbi for denne gang.
Jeg strekker meg og tenker det er på tide å komme i gang, reiser meg opp, tar meg for og venter. Mørket varer bare noen sekunder, prikkingen gir seg, numment blir levende igjen og det lysner til, mitt eget lille morgengry.
Ah… forsiktig i dag jente, forsiktig…