Ikke alt går som planlagt

Planen for de neste 10-14 dagene er å fylle fryseren slik at jeg på svake dager fortsatt kan spise middag. Jeg har handlet inn og håper kreftene holder slik at jeg får fylt fryseren med både det ene og det andre. Dagens plan er tahikuler, men siden kroppen er ikke alltid med på disse fyll fryseren prosjektene, satt jeg quinoa til koking med en gang jeg sto opp så jeg må lage thaikuler i dag. Jeg kjente bevist ikke etter hvordan formen er, for det kan ta litt motet fra meg. Kroppen er ikke happy, men jeg skal godsnakke med den og ta matlagingen litt om litt. Nå er alt kuttet, veiet og målt og helt oppi gryta (for den store blandebollen knuste før i dag) og der for det stå en stund til kjenner jeg. Jeg skal steke noen i kveld, men ser i grunn for meg at mesteparten stekes i morgen. Hurra for at jeg ikke har noe i mot å spise samme gode middag to dager på rad.

kengurubarnliv

I dag er en sånn dag. En dag hvor jeg stort sett bare kommer til å sitte forrand pc’n eller ligge i sengen og slumre eller lese bok. Jeg har dusjet, det tok mye energi, så nå sitter jeg her og kjenner på at jeg er sulten, men jeg må vente en stund før jeg orker å reise meg opp og lage mat. Kle på meg etter dusjen hadde også vært en god ide. Hverdagen består stort sett av dager som dette, de gode dagene er få og langt imellom. Jeg føler jeg lever et kengurubarnliv. Jeg ligger gjemt unna resten av verden uten å klare noe som helst eller jeg tusler stille rundt alene hjemme, men stort sett opplever jeg ikke annet enn bøker og film/tvserier. Jeg ligger nedi kengerumammas lomme, isolert og alene mens verden snurrer videre rundt meg uten at jeg er med. Jeg sparer krefter alt jeg kan, men det er ikke alltid det virker. Men så, så skal jeg noe, jeg skal ut i verden og møte andre mennesker. Jeg er i et bursdagselskap, hos kiropraktoren, eller på besøk noen korte timer, og da opplever jeg så mye jeg kan, jeg tar alt til meg og suger det inn. Jeg er ute av kengerumammas lomme og får være en del av verden en kort stunt før kreftene tar slutt og jeg må hjem til isolasjonen igjen. Nå er jeg i en fase hvor jeg klarer to ting i måneden om jeg er heldig. Jeg håper og regner med det blir bedre når det blir varmere i været. Jeg tror jeg hadde blitt galere enn jeg alt er om jeg ikke hadde hatt kapasitet til å snakke mye i tlf. Det redder meg. Det gir meg en link til omverdenen og hindrer meg i å bli helt isolert. Facebook er også fint, men gir meg på langt nær så mye som telefonsamtaler. Hvor mye jeg klarer å snakke i tlf avhenger også av dagsformen, er jeg helt på bunn klarer jeg ikke så lange eller mange samtaler. Det kan irritere og frustrere meg hvor lite jeg får til, men i stede velger jeg å fokusere på hvor heldig jeg er som er i en situasjon hvor arvingene stort sett har fløyet redet og jeg bare har meg selv å ta vare på.

Morgenlyder

Min søster har så fint blogget om morgenlyder, så jeg tenkte jeg også skulle gjøre det :)

Dette året kommer til å bli veldig tøft for meg, og søvn er ikke en rettighet men et privilegiet jeg noen ganger får og andre ganger ikke får. Foreløpig er det tirsdagsmorgener som er tøffe, men fra oktober av kommer også fredagsmorgener til å bli veldig harde, det er ting som skjer på mandager og torsdager, og med en lite samarbeidsvillig kropp får jeg igjen i dagene derpå.
Nå har frøken vakker begynt i 10 klasse, hun er mye mer en ung dame enn hun er barn, noe som er litt skummelt, men også naturens gang. Og med en fjortis som veldig snart blir femten kan morgenstunder gjøres annerledes, vi har hatt prøvedager med mamma som står opp, men ikke smører matpakke, prøvedager med mamma som står opp og sjekker at arvingen er våken og i gang og så legger seg igjen mens arvingen klarer seg selv, og prøvedager med mamma som ikke står opp i det hele tatt. Nå har vi kommet inn i en rutine hvor jeg kjenner på kroppen på kvelden og så sier i fra om jeg står opp med henne eller ikke, etter hvert kommer hun til klare seg selv helt alene om morgenen uten mamma.
Det er noe rart ved det når de blir så store, men nå er morgenlydene mine lyden av frøken vakker som står opp og ordner seg selv mens jeg ligger i sengen og hører at hun er i rute og ut døra kl 06:50 :)

Kapitulasjon

Noen ganger er det sant at målet helliger middelet, og jeg har med tungt hjertet innsett at dette er situasjonen hjemme hos oss.
Det er bedre at frøken vakker på straks 15 år leser enn at hun ikke leser, og når det som får henne til å lese er noe som byr mor i mot... ja, da må mor bare kapitulere og dermed har vi "Twilight" i hus...
Sukk.

Prøver igjen

Så prøver jeg igjen, kanskje klarer jeg å skrive litt mer regelmessig, det hadde jo vært kjekt i grunn ;)

Riktig hylle...

Jeg har funnet meg en ”bås” Egentlig liker jeg ikke å være i bås, det strider i mot alt hva jeg er, men… nå er jeg snart 36, og da må jeg jo innrømme at jeg ikke akkurat er i livets begynnelse… Gammel kaller sønnen min meg, hauggammel faktisk. Det liker jeg ikke lyden av. Ei heller like jeg lyden av mosegrodd eller avdanket (noe arvingen kan finne på å si)

Det jeg liker lyden av er vintage! Det er det jeg er, ikke fult så gammelt, skattet og spesiell. Vintage!!

Forberedelser

Jeg er veldig travelt opptatt med MiniDramatens forestilling ”Hvem er Ernest” de neste to ukene, så i morgen skal det bakes pepperkakehjerter så de er klare til å henges opp første søndag i advent.
Kjøpepepperkaker smaker høgg. Pepperkaker laget av kjøpedeig smaker litt bedre menn ikke mye. Men hvorfor kjøpe pepperkakedeig når det bare tar 15 min å lage selv?
Det er mørke pepperkaker som er best, mørke pepperkaker av hjemmelagde deig. Nå er verdens beste pepperkakedeig laget - problemet er at når man lager deigen selv vet hva som er i :-/

Mørke pepperkaker

1 1/2 dl mørk sirup
1 1/2 dl brunt sukker
1 1/2 dl kremfløte
3 ts kanel og2 ts kardemomme
2 ts nellik og 2 ts ingefær

1 1/2 dl margarin (smeltet)

1 ts natron
9-10 dl hvetemel

Ha margarin, sirup, sukker, fløte og krydder i en passende stor kjele og smelt alt sammen. Ta kjelen tilside og ha i mel og natron. Arbeid deigen raskt sammen og la stå i kjøleskapet til dagen etterpå.